Folgefond Sommerskisenter

Alpinløypene på Fonna passer både nybegynnere og eksperter med stor bredde og jevnt preparert underlag hver dag gjennom hele sesongen (væravhengig). Løypene saltes jevnlig for å kunne tilby fast underlag - perfekt til carving. Hvor mange steder kan man legge vide carvingsvinger med utsikt til Hardangerfjorden i komfortabel sommertemperatur?

‍Fonna satser på alpinlag
‍De seneste årene har mange nasjonale og internasjonale alpinklubber besøkt Fonna på grunn av de gode treningsforholdene våre. Gjør som Landslaget i alpint og besøk Fonna i sommer!

Hardangerfjorden

Hardangerfjorden er 183 kilometer lang og er Norges nest lengste fjord etter Sognefjorden, og den femte lengste fjorden i verden. Den ligger i Vestland fylke i distriktene Sunnhordland og Hardanger. Fjorden regnes å gå fra Halsnøy og Huglo i vest i Sunnhordland til Odda og Eidfjord i øst i Hardanger.

Største dyp er på mer enn 850 meter like ved Norheimsund omtrent halvveis inn i fjorden. Isbreen Folgefonna ligger på sydsiden av Hardangerfjorden.

Stor tetthet av oppdrettsanlegg for laks gjør Hardangerfjorden til en av fire store oppdrettsregioner i verden.

Følgende kommuner har kystlinje mot fjorden (ytterst til innerst): Stord, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Kvam, Voss, Ulvik og Eidfjord.

Det er per 2019 forbud mot å fiske laks og sjøørret innenfor Ystadnes i Ølve.

Fogefonna

Breen hadde i 2006 et samlet areal på 207 km². Breområdet er tredelt med Nordre Folgefonna (26 km²), Midtre Folgefonna (11 km²) og Søndre Folgefonna (167 km²). Breen har flere utløpere ned mot omliggende dalfører. De mest kjente er Bondhusbreen, Buarbreen og Blomstølskardsbreen. Høyeste punkt kan variere, siden det er en isbre. Pr. 2013 er toppen 1662 moh. Istykkelsen er målt opptil 400m.

Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, og omfatter et område på 720 km². Fem elver med nedbørsfelt er allerede varig vernet: Æneselva, Furebergselva, Hattebergselva, Mosneselva og Opo.

Folgefonna er ikke en rest etter istiden. Etter slutten av forrige istid trakk isen seg raskt tilbake, og den isen som lå i området smeltet til slutt helt vekk. Først for omkring 5000 år siden ble Nordre Folgefonna nydannet i en periode med temperaturfall og samtidig økt nedbør. Med periodiske variasjoner har den hatt den omtrentlige utstrekning som den har i dag. De øvrige delene av breen har en parallell historie.